I tillegg kom jeg over en Habanero-chili i et hjørne av kjøleskapet, og tenkte den sikkert ikke ville være sånn utrolig sterk. Jeg mener, jeg TÅLER jo litt. Så jeg slengte den oppi.
La meg si det sånn: Ikke prøv dette hjemme. Jeg burde tatt hintet når det sved på fingrene, eller når jeg luktet på den ferdige suppen og fikk hosteanfall og rennende øyne. Men jeg trengte enda sterkere empirisk belegg, så jeg spiste den også. Nå ligger jeg på sofaen og lurer på to ting: Kommer jeg til å få varig mèn? Og hvilket av nødnumrene er til ambulansen?
Her er en (nesten) chilifri variant (SMAKEN under all chilien var nemlig aldeles nydelig):
2 store søtpoteter og tre poteter skrelles, deles i terninger og kokes møre i vann med en buljongterning i. Eller ordentlig kraft hvis du har.
Imens finhakker du en halv løk og lar den surre på middels varme, mens du hakker opp en halv rød pinglechili fra Rema 1000. Hiv den oppi til den myke løken la det småfrese litt og tilsett et finhakket hvitløksfedd. Stek til hvitløken er gylden og sett til side.
Hell kokekraften av potetene, ta vare på den. Tilsett løkblandingen. Purèr med en stavmikser, tilsett kraft til passe konsistent, salt etter behov.
Har du litt godt surdeigsbrød blir det enda bedre.
Nå har den verste brannen lagt seg. Hm, lurer på om jeg tåler en porsjon til...

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar