Gnocchi

Har (som vanlig) brukt litt av søndagen til å forberede neste ukes matstell. En ny porsjon frokostblanding er i boks (bokstavelig talt). Fant noen poteter bakerst i grønnsaksskuffen som helt klart hadde sett sine beste dager, og da var det bare å lage gnocchi av dem. Disse små, fnugglette potet- og melbollene er italienernes versjon av raspeballer, tror nesten alle kulturer med tilgang på poteter og korn har noe lignende. Italienernes gnocchi er blant de mer elegante variantene, og det finnes like mange versjoner som kokker.
Dette er den klassiske basisversjonen, som blant annet smaker fantastisk med Gorgonzolasaus, med tomatsaus, eller som de toscanske puristene foretrekker dem: med smeltet smør og salvieblader. De egner seg godt til frysing, og trenger ikke tines før koking. Bare hiv dem i kokende vann, og når de flyter opp til overflaten er de ferdige. Easy-peasy. Og ostesaus rekker du å lage mens de koker.
Ekstra godt blir det hvis du gir dem en runde i stekepannen etter de er kokt, så får de sprø skorpe utenpå og blir myke og fluffy inni.
Litt av trikset med gnocchi er å ikke tilsette for mye mel, da blir de tunge og deigete. Bruk bare akkurat så mye at deigen henger sammen og kan rulles ut.


Ok, slik gjør du det:
Kok 4 medium poteter med skallet på (viktig, skreller du dem koker stivelsen ut og deigen henger ikke sammen. Har lært på den harde måten.)
La dem kjøle seg litt, skrell og mos dem. Riv litt muskatnøtt, salt og pepper i mosen, sammen med en håndfull revet parmesan og to eggeplommer. Så tilsetter du mel litt etter litt, til deigen akkurat er håndterbar. Del den i 4 og rull ut deigpølser på ca 1 cm i diameter. Del pølsen opp i 2-3 cm store biter. Rull dem gjerne over en gaffel for å lage mønster i dem, da "henger" sausen bedre på.
Og nå er de klare til å kokes. Eller fryses.

Gratulerer, nå kan du lage gnocchi