søndag 19. oktober 2014

Spaghetti all'amatriciana



Det finnes like mange pastasauser som det finnes italienske husmødre (fremdeles stort sett damene som står på kjøkkenet der i gården) og det er ikke mange råvarer som ikke lar seg konvertere til pastasaus. Her er en av mine favoritter, dette er en romersk spesialitet. Den skal egentlig lages med bucatini, som er tykk, hul spaghetti, men den er litt sjelden i norske butikker. du får se hva du finner. Godt blir det uansett, tenker jeg.

Til to personer tager man en pakke bacon i skiver (100 g, så der ungefär), tre-fire hvitløksfedd, en halv løk, et glass hvitvin (det skal i sausen, ikke prøv deg), en boks finhakkede tomater (eller kjøp den tomatvarianten som heter passata, den er helt finknust. Og det beste merket er Mutti, hvis du kan velge), og til slutt revet parmesan eller aller helst revet Pecorino-ost.

Strimle opp baconet og stek, ikke sånn helt sprøtt. (Det med baconet er litt viktig. det skal bare svitsjes raskt i pannen.) Hell hvitvin i pannen og la det boble til vinen har kokt litt ned. I en annen panne lager du en rask tomatsaus ved å frese finhakket løk og hvitløk til hvitløken begynner å få farve, så heller du på tomatene og lar det småputre litt. Ha gjerne i en klype sukker her, gjerne brunt, det brekker syren i tomatene. Bland tomatsausen med innholdet i baconpannen og hell det over nykokt spaghetti. Riv ost over og lang innpå.

I den gammeldagse italienske versjonen bruker man guanciale istedetfor bacon. Det er tørkede, saltede svinekinn, som helt klart er bedre enn alt bacon, men like lett å få tak i her i landet som grytekjøtt av enhjørning. Men hvis du skulle være på ferie i Italia kan det kjøpes hos gode slaktere og tas med hjem. Det er forøvrig også guanciale som egentlig skal brukes i Carbonara-saus.
Når det gjelder osten: opprinnelig lages amatriciana med pecorino sardo, altså pecorino fra Sardinia. Pecorinoen der (all pecorino er sauemelksost, forresten) er saltere enn ellers i Italia, og egner seg derfor ekstra godt revet i pasta. Mer vanlig pecorino (som ofte er fra området rundt Roma, eller fra Toscana) får du innimellom på Meny, og i Bergen også på Kjøttbasaren, Colonialen og Da Stefano ytterst i Gågaten. Men sånn til hverdags er parmesan helt flott. Bare husk at sånt ferdigrevet tøys i pose ikke er tillatt. Dette har vi snakket om før.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar